av
Rosapåball in lørdag, august 22nd 2009 Lagret under:
Uncategorized
Du kalte deg venn. Venner deler man ting med. Så uten at jeg forstod hva som skjedde så vendte du meg ryggen. Du ble min fiende. Alle gleder og sorger man har delt, er nå blitt til stor glede for andre. Men gledene og sorgene var ikke bra nok så du har “spritet” opp. Så sannheten bare er en liten promille av hva du prater om. Du fikk med deg noen alierte som sammen setter hodene sammen for å gjøre ting interessante. Trodde du ville få det bra med kjøresten din, men sjalusien din til meg overgår nok det meste. At din kjæreste var min venn gjennom en hel mannsalder, burde ikke ha noe å si. Man opplever mye spennende og morsomt med venner. Var det det du ikke fikset? Eller var det at han brydde seg, hvis ting var vanskelig. Du vet det er det venner gjør. Han var venn med mannen min også, ikke bare meg. Men du føler bare sjalusi for meg. Jeg vil aldri ha han som noe annet enn venn. Har aldri hatt han som noe annet enn en venn heller. For man kan være venner selvom man er av motsatt kjønn. Han er min bror som jeg aldri fikk lære å kjenne. Istedet mistet jeg to venner. Dvs deg betrakter jeg ikke som venn lengre. Du var aldri min venn. Jeg føler meg brukt og utnyttet. Men min “bror” han har jeg også mistet. Du ga han et valg meg eller deg. Synd for meg for han har aldri elsket noen som deg. Han forguder deg. Så han valgte deg. Håper bare du er snill med han. Han fortjener det. Ikke bruk han som du brukte meg. Ikke glem at sannheten kommer for en dag. For deg vil den dagen ta fra deg selve livet og du mister det meste rundt deg. Men jeg vil ikke være der for deg. Aldri.
Ta godt vare på det du har, venner, familie og kjære. For man vet aldri når noe kan skje og livet legges i grus.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende